Vannbåren varme: En komplett guide 2021

Hva er vannbåren varme?  Hva er fordelene og ulempene? Hvilke type varmegivere og varmekilder kan man velge mellom? Hvor mye koster det og er det lønnsomt? Hvordan finner man dyktige fagfolk til jobben?  Svar på disse spørsmålene og mye mer finner dere i denne guiden.

Dersom dere ønsker miljøvennlig og behagelig varme, bedre inneklima, lavere energikostnader og høyere verdi på boligen, så bør dere lese denne guiden.

 

Hva er vannbåren varme?

Vannbåren varme er vann som varmes opp av en energikilde. Varmen sirkulere gjennom rør i gulv, radiatorer eller viftekonvektorer. Temperaturen styrer man med tradisjonelle romtermostater eller et sentralt varmestyringssystem. Temperaturen kan stilles i hvert enkelt rom. Det vannbårne varmesystemet kan kobles til mange fornybare varmekilder. Luft-til-vann-varmepumpe, væske-til-vann-varmepumpe, avtrekksvarmepumpe, biokjele, bio-ovn, solfanger,  fjernvarme eller spillvarme fra industrianlegg. Systemet kan også kobles til elektrisitet med en el-kassett, el-kjel eller en dobbelmantlet-bereder. Fleksibiliteten rundt varmekilder, sikrer at bygget også i fremtiden kan benytte seg av de mest økonomiske formene for oppvarming.

Et vannbårent varmeanlegg har lukkede rørsløyfer med lavt vanntrykk. Når vannet har gått gjennom radiatorer, gulvvarmerør eller viftekonvektor og har blitt kaldere, sirkuleres vannet tilbake til varmepumpen og varmes opp på nytt.

Vannbåren varme installeres ofte i nybygg eller i forbindelse med en totalrenovering eller en større oppgradering av boligen. Boligeiere som installerer vannbåren varme ønsker et energieffektive bygg og benytter seg ofte av en fornybar varmekilde. Systemet krever minimalt med vedlikehold og det er veldig driftssikkert. Vannbåren varmesystemer og også relativt fleksibelt. Det kan enkelt bygges ut eller endres etter behov.

 

 

Hva er fordelene og ulempene med vannbåren varme?

Det er mange fordeler, men også flere ulemper med vannbåren varme. Det er derfor viktig å vurdere om fordelene oppveier ulempene før man bestemmer seg for å installerer et anlegg.

Fordelere med vannbåren varmeanlegg:

• Gir en jevn, lun og god varme overalt i huset (spesielt med gulvvarme).
• Gir et behagelig og godt inneklima (passer godt for personer som er plaget av allergi eller astma, og som er sensitiv for støv i luften). 
• Lavtemperaturanlegg brenner ikke støv, og bidrar til et bedre inneklima.
• Med gulvvarme kan innetemperaturen senkes flere grader, samtidig som opplevd temperatur er lik.
• Er en stille løsning (for eksempel vannbåren gulvvarme i forhold til varmepumpe). 
• Reduserer strømforbruket betraktelig.
• Fører til lave oppvarmingskostnader når anlegget er nedbetalt.
• Har relativt lave driftskostnader.
• Har mulighet til å motta økonomisk støtte fra Enova.
• Har minimalt med vedlikehold og er veldig driftssikkert.
• Kan være en veldig miljøvennlig løsninger (hvis man for eksempel bruker solkraft eller bergvarme som energikilde).
• Skjult gulvvarmeanlegg kan forenkle møblering og rengjøring i forhold til varmepumpe, panelovner eller radiatorer).

Ulemper med vannbåren varme:

• Kostbar investering som først betaler seg etter 5 – 15 år.
• Stort prosjekt og omfattende å installere i eksisterende boliger.
• Tregere temperaturregulering (på enkelte systemer).
• Ofte behov for å legge rør i gulvet og bytte gulv.
• Vannbårne varmesystemer har behov for vedlikehold og jevnlig service.
• Fare for vannlekkasje (selv om den er veldig liten for dagens systemer).
• Mer komplisert og kostnadskrevende med omlegging av vannbårent system dersom man skal endre planløsningen eller bruken av bygget.

 

Hvilke type varmegivere kan man velge mellom?

I vannbåren varmeanlegg bruker man hovedsakelig tre forskjellige typer varmegivere: Gulvvarme, radiatorer og viftekonvektorer. Tidligere så var det stort sett radiatorer som sto for selve oppvarmingen i vannbårne varmesystemer. Nå installerer mange gulvvarme for å dekke oppvarmingsbehovet. I moderne bygge og i større anlegg, installerer man ofte gulvvarme i kombinasjon med radiatorer eller viftekonvektorer, for å dekke alle behovene.

De forskjellige systemene har ulike egenskaper som egner seg til forskjellige formål og behov.

Gulvvarme

Gulvvarme er et veldig populært alternativ. Vannbåren gulvvarme gir en veldig jevn, behagelig og lun varme i huset. Vannbåren gulvvarme er usynlig, lydløs, myk – og ikke minst økonomisk. Varmen fordeles jevnt og fyller hele rommet uten kalde soner. Enkelte gulvvarme løsninger kommer også med energismart teknologi som gir optimal komfort. Vannbåren gulvvarme fungerer like godt uansett hvilken varmekilde man velger. Vannbåren gulvvarme egner seg veldig godt for nybygg. I eksisterende boliger, så blir vannbåren gulvvarme ofte installert i forbindelse med totalrenoveringer eller store oppussingsprosjekter, da man ofte må rive opp eksisterende gulv for å installere rørene.

Radiatorer

Radiatorer er en annen måte å varme opp boligen ved hjelp av vannbåren varme. Radiatorer er et godt alternativ i eksisterende boliger, hvor man ønsker vannbåren varme uten at man samtidig skifter gulvene. Radiatorer gjør rommet fortere varmt enn gulvvarme, men varmen er samtidig mindre jevn. Gulvene kan derfor føles litt kalde, selv om rommet er varmt. Godt plasserte radiatorer hindrer trekk fra vinduer og dører. Radiatorer har også minimalt varmetap, sammenlignet med mange andre varmekilder.

Radiatorer er godt egnet for lukkede, vannbårne varmesystemer, og kan brukes sammen med fornybare energikilder. Radiatorer gir høyere effektivitet ved lavere vanntemperaturer og det passer for alle klimaer. Radiatorer er kompatible med gulvvarme og installeres ofte i boliger hvor man ønsker egenskapene fra begge varmekildene. Radiatorer for vannbåren gulvvarme kommer i et stort utvalg av forskjellige stilarter, størrelser, fargealternativer og teknologiske løsninger.

Viftekonvektorer

Viftekonvektorer kombinerer fordelene med radiatorer og vifter i ett og samme system. De sprer varmen jevnt rundt i rommet, slik at man slipper en ujevn fordeling av varme. Luftsirkulasjonen som skapes, jevner også ut temperaturforskjellene mellom gulv og tak, og gir bedre effekt og lavere energiforbruk sammenlignet med radiatorer uten vifte. Viftekonvektorer varmer rommet fortere og er mer effektivt enn radiatorer. Moderne viftekonvektorer har et lavt lydnivå og gir en god luftkvalitet. Viftekonvektorer kan også brukes til avkjøling.

De er lettere å installere viftekonvektorer enn vannbåren gulvvarme i eksisterende boliger, da det krever mindre renovering. En annen grunn til at viftekonvektor systemer er populære, er at det er lett å koble dem til smarte reguleringssystemer som automatisk regulerer varmen i boligen. Viftekonvektorer er effektivt i kombinasjon med en varmepumpe, men fungerer utmerket med alle typer av vannbåren varme- og kjøleanlegg.

 

Hvilke varmekilder kan kombineres med vannbåren varme?

Vannbårne varmesystemer kan hente varmen fra luft, vann, berg eller jord. Varmen kan også genereres fra strøm. Tidligere så var det relativt vanlig at varmen ble generert fra fossilt brennstoff. De forskjellige varmekildene har ulike egenskaper. Investeringene og installasjonene varierer også mye mellom de forskjellige varmekildene.

Denne seksjonen er i stor grad basert på informasjon fra Enova. Enova eies av klima- og miljødepartementet og har som formål å bidra til omlegging til mer miljøvennlig og effektiv  energibruk og energiproduksjon. 

Luft-til-vann-varmepumpe

Luft-til-vann-varmepumpe utnytter varme fra luft til å varme opp vann til radiatorer, vannbåren gulvvarme eller til å forvarme tappevannet. Oppvarming med en luft-til-vann-varmepumpe gir lavere energibruk enn ved bruk av strøm. I tillegg til å kutte kostnader, vil en luft-til-vann-varmepumpe gi et godt inneklima med jevn varme i hele boligen.

En luft-til-vann-varmepumpe egner seg godt for de som:

• Er på utkikk etter en fornybar varmekilde.
• Bor i et hus som bruker over 25 000 kWh i året.
• Bor i et område med milde vintre eller lang fyringssesong.
• Har vannbårent varmesystem i huset.

Væske-til-vann-varmepumpe

Væske-til-vann-varmepumpe (også kalt bergvarmepumpe, jordvarmepumpe eller sjøvarmepumpe) bruker energi lagret i fjell, jord eller sjø til å varme opp vann til radiatorer eller vannbåren gulvvarme. Oppvarming med en slik varmepumpe gir lavere energibruk enn ved bruk av strøm. I tillegg til å kutte kostnader vil en slik varmepumpe bidra til et godt inneklima gjennom en jevn og god varme i hele boligen.

En væske-til-vann-varmepumpe egner seg godt for de som:

• Ønsker en fornybar varmekilde som også gir lave energiutgifter.
• Har boliger som har et totalt energibruk på over 30 000 kWh per år.
• Har boliger med vannbårent varmesystem.

Avtrekksvarmepumpe

En avtrekksvarmepumpe (også kalt ventilasjonsvarmepumpe) kan dekke en betydelig del av oppvarmingsbehovet ditt. Den henter varme fra ventilasjonsluft som trekkes ut fra våtrom og kjøkken, og gjenbruker den til romoppvarming, varmtvann og forvarming av frisk luft.

En avtrekksvarmepumpe egner seg godt for de som:

• Vil ha en fornybar varmekilde.
• Har avtrekksventilasjon, men ikke balansert ventilasjon.
• Bor i leilighet eller en godt isolert bolig med lite varmetap gjennom tak og vegger.
• Har vannbåren gulvvarme og ønsker et rimelig og plassbesparende alternativ til separat varmesentral, bereder, automatikk og ventilasjon.

Biokjel

Biokjelen bruker bioenergi som for eksempel ved, pellets eller flis, til å varme opp vann til radiatorer eller vannbåren gulvvarme. Den kan dekke hele varmebehovet ditt, og gir et godt og lunt inneklima. I tillegg kan den varme tappevannet i boligen.

En biokjel egner seg godt for de som:

• Har et anlegg for vannbåren varme.
• Har strømbasert vannbåren varme, men ønsker mer forutsigbare utgifter.
• Har strømbasert vannbåren varme, men vil bli mindre avhengig av strøm.
• Har egnet lagringsplass for pellets, ved eller flis.
• Bor i et område med stabil og god tilgang til pellets og ved.

Bio-ovn med vannkappe

Mens en vanlig ved- eller pelletsovn varmer rommet den står i, vil bio-ovnen med vannkappe fordele varmen rundt i hele boligen gjennom et vannbårent system. Også den bruker ved eller pellets, men 80 prosent av varmen fra fyringen går med til oppvarming av vann i en lagringstank. Det varme vannet sendes videre ut i det vannbårne systemet i boligen. Resten av varmen fra ovnen varmer opp rommet den står i på vanlig vis.

Bio-ovn med vannkappe egner seg for de som:

• Har bolig med vannbåren varme.
• Har strømbasert vannbåren varme, men ønsker mer forutsigbare utgifter og vil redusere energibruken.
• Vil ha en enkel, klimavennlig og effektiv oppvarming med høyere komfort enn kun vedovn.
• Har god tilgang på ved eller pellets.

Solfanger

Solfangere bruker solenergi til oppvarming av hus og tappevann, i motsetning til solcelleanlegg, som produserer elektrisitet. Anlegget monteres på tak eller vegg, og utnytter energien i solstrålene til å varme opp vannet i et vannbårent system. På denne måten kan man bruke solenergi til oppvarming.

Solfangeranlegg egner seg for de som:

• Ønsker en fornybar oppvarmingskilde.
• Har eller skal installere et vannbårent system.
• Skal skifte varmtvannsbereder.
• Ønsker et automatisk oppvarmingssystem med lite vedlikehold.
• Planlegger å skifte tak, kledning eller skal bygge nytt.

Før du går i gang med installeringen, bør du kontakte kommunen din for å avklare eventuelle lokale krav til byggemelding av utvendige solfangerløsninger.

Andre systemer for vannbåren varme

Vannbåren varme kan også kobles til fjernvarme eller spillvarme fra industrianlegg.  Systemet kan kobles til elektrisitet med el-kassett, el-kjel eller dobbelmantlet-bereder. Dette er ofte en mindre kostbar og mindre omfattende installasjon, men strømutgiftene blir også betydelig høyere enn med mer miljøvennlige alternativer.

Det ble forbudt med fossilt brensel i januar 2020. Alle de som hadde tradisjonell oljefyring skal nå ha byttet det ut med et mer miljøvennlig varmesystem.

 

Hvor mye koster vannbåren varme og lønner det seg?

Vannbåren varme er en betydelig og langsiktig investering. En investering i vannbåren varme forutsetter at man har økonomisk mulighet til å finansiere et slikt prosjekt. Når det er sagt, så vil en investering i vannbåren varme i de fleste tilfeller være lønnsom, dersom energiforbruket i boligen er relativt høyt.

Kostnadene ved å installere vannbåren varme består hovedsakelig av to komponenter. Kjøp og installasjon av varmegivere og kjøp og installasjon av varmekilde.

Kjøp og installasjon av varmegivere

Varmegivere for vannbåren varme er noe dyrere å installere enn elektrisk oppvarming med for eksempel elektriske panelovner, varmefolie og varmekabler.

Flere boliger har allerede eksisterende varmegivere for vannbåren varme. Dersom systemet fungerer godt, så vil det ikke påløpe noen ytterligger kostnader til varmegivere.

Hvis man ønsker å legge ny vannbåren gulvvarme i et nybygg eller i en bolig som skal totalrenoveres, så er kostnadene betydelige. Prisen for arbeidet og materialene for vannbåren gulvvarme avhenger blant annet av tilstanden til det eksisterende gulvet, behov for trinnlydsplater og varmefordelingsplater, samt antall etasjer i boligen. Kvadratmeterprisen er lavere for nybygg enn for eksisterende boliger, og kvadratmeterprisen er naturligvis noe lavere for store boliger enn for mindre boliger.

Kostnadene for arbeidet og materialene for å legge vannbåren gulvvarme ligger fra 600 til 1 200 kroner per kvadratmeter. I et hus hvor man ønsker å legge vannbåren gulvvarme på 150 kvadratmeter gulvflate, vil prisen variere fra 90 000 til 180 000 kroner.

Kostnadene for å legge vannbåren gulvvarme er derimot ikke veldig mye høyere enn å legge varmekabler eller varmefolie. Prisen her ligger som oftest mellom 500 og 1 000 kroner per kvadratmeter. Tilleggskostnaden ved å installere vannbåren gulvvarme utgjøre dermed mellom og 15 000 og 30 000 kroner for 150 kvadratmeter gulvflate.

Rørene i vannbårne varmeanlegg har en forventet levetid på mer enn 50 år. Investeringen ved å legge vannbåren gulvvarme kan derfor avskrives over mange år. Ved en lineær avskrivning, vil de årlige kostnaden i eksempelet over utgjøre mellom 2 400 kroner og 6 000 kroner. Tilleggskostnadene i forhold til varmekabler/varmefolie vil være på mellom 300 og 600 kroner per år.

I tillegg til kostnadene med å legge vannbåren gulvarme, så kommer kostnadene med å kjøpe inn og legge parkett og fliser. Dersom man legger inn vannbåren gulvvarme i et nybygg eller i forbindelse med et totalrenovering av boligen, så er dette ikke en tilleggskostnad. Det er for øvrig viktig å velge en solid parkett som tåler varmen fra vannrørene.

​Man kan få tilbake inntil 10 000 kroner i Enova-tilskudd ved omlegging til vannbåren varme. Støtte til vannbåren varme forutsetter at man samtidig investerer i en fornybar varmekilde. Man får ikke støtte hvis man bruker el-kjel, el-kassett eller dobbelmantlet-bereder som varmekilde.

Kjøp og installasjon av varmekilder

Luft-til-vann-varmepumpe pris

En luft-til-vann-varmepumpe koster vanligvis fra 60 000 til 140 000 kroner. De rimeligste modellene koster fra 60 000, mens kjente merkevarer som Daikin, Mitsubishi, Panasonic og Toshiba ligger fra 80 000 til 140 000 kroner. De dyreste modellene, fra blant annet Høiax, koster over 170 000 kroner.  Standard montering av en luft-til-vann varmepumpe ligger normalt mellom 8 000 og 10 000 kroner. Frem til 30. juni 2021 så kan man få inntil 5 000 kroner i støtte fra Enova ved kjøp av en luft-til-vann-varmepumpe.

Sammenlignet med elektrisk oppvarming, kan man spare mellom 60 % og 70 % av det årlige energibehovet med en luft-til-vann varmepumpe. Luft-til-vann-varmepumpe gir en årsvarmefaktor (også kalt Coefficient of Performance) på 2,5 til 3,5. Det vil si at den gir 2,5 til 3,5 så mye varme som den bruker strøm. Dermed kan man spare mye både på oppvarming av boligen og på oppvarming av varmtvann.

Med et energiforbruk på 20 000 kWh per år (som dekkes av en luft-til-vann varmepumpe) og en gjennomsnittlig strømpris (inklusivt nettleie og avgifter) på 100 øre per kWh, så utgjør dette en besparelse på ca. 13 000 kroner per år. Det betyr at man nedbetaler en investering i en luft-til-vann varmepumpen på 100 000 i løpet av 8 år.

En luft-til-vann-varmepumpe har en forventet levetid på 12 – 15 år. Det betyr at man får en årlig besparelse på ca. 13 000 kroner i 4 til 7 år (de gjenværende årene av varmepumpens levetid).

Med en luft-til-vann-varmepumpe så behøver man heller ikke å investere i, eller oppgradere, varmtvannstanken. Med installering utgjør dette ofte en besparelse på 10 000 til 15 000 kroner.

Væske-til-vann-varmepumpe pris

En væske-til-vann-varmepumpe koster fra 120 000 til 250 000 kroner. Det er et relativt stort prisspenn mellom ulike væske-til-vann-varmepumper. Dette skyldes først og fremst at de kommer i ulike størrelser med ulike spesifikasjoner. Utvalget fra leverandører som fører væske-til-vann-varmepumper er noe begrenset i Norge, men Daikin, Mitsubishi NIBE, CTC og Bosch har et relativt godt utvalg. Frem til 30. juni 2021 så kan man få inntil 10 000 kroner i støtte fra Enova ved kjøp av en væske-til-vann-varmepumpe.

Siden Norge har svært mye berg og fjell, så er det mest vanlig å benytte seg av fjell eller berg når man skal hente energi. Boring og materialer er en stor kostnadspost. Prisen vil variere ut ifra de geologiske forholdene og dybden som er nødvendig for å bore energibrønnen. For boring av energibrønn, så må du regne med ca. 350 kroner per meter. I tillegg til dette kommer prisen på føringsrør, som ligger på rundt 650 kroner per meter. Minimumsdybden er 6 meter, men man må regne med å måtte bore dypere enn dette. Det er ikke uvanlig at denne kostnadsposten alene havner på over 100 000 kroner. Totalt med varmepumpe, installasjon og montering vil prisen i de fleste tilfeller havne på over 250 000 kroner.

Dersom valget faller på jordvarme, må man regne med en totalpris på mellom 170 000 og 250 000 kroner. Selv om det er billigere å grave ned plastslangene i bakken enn å bore en energibrønn, så er det snakk om et areal på 250 til 600 kvadratmeter som må graves opp, og mellom 200 og 400 meter med plastslange som må kjøpes. I mange tilfeller vil materialene, utstyret og arbeidet som kreves for å installere jordvarme, være noe billigere enn bergvarme.

Væske-til-vann-varmepumpe utnytter varme i grunnen. Disse energikildene holder en jevnere temperatur enn uteluften. Denne løsningen gir dermed en høyere energibesparelse enn luft-til-vann-varmepumper. Sammenlignet med elektrisk oppvarming, så kan man spare over 75 % av det årlige energibehovet med en væske-til-vann varmepumpe.

Med et energiforbruk på 30 000 kWh per år (som dekkes av en væske-til-vann varmepumpe) og en gjennomsnittlig strømpris (inklusivt nettleie og avgifter) på 100 øre per kWh, så utgjør dette en besparelse på ca. 23 000 kroner per år. Det betyr at man nedbetaler en investering i en luft-til-vann varmepumpen på 270 000 kroner i løpet av 12 år.

Levetiden på selve væske-til-vann-varmepumpe er 20 til 30 år, mens energibrønnen kan holde i opptil 100 år. Det betyr at man får en årlig besparelse på ca. 23 000 kroner i 8 til 18 år (de gjenværende årene av varmepumpens levetid).

Med en væske-til-vann-varmepumpe så behøver man heller ikke å investere i eller oppgradere varmtvannstanken. Med installering utgjør dette ofte en besparelse på 10 000 til 15 000 kroner.

Avtrekksvarmepumpe pris

En moderne avtrekkspumpe som dekker vannbåren varme og tappevann, koster fra 40 000 og oppover. En effektiv avtrekksvarmepumpe fra en anerkjent leverandør, som for eksempel Nibe, koster mellom 70 000 og 130 000 kroner uten montering. Kostnadene for å montere avtrekkspumpe varierer mye fra hus til hus, men ligger normalt i underkant av 10 000 kroner. Frem til 30. juni 2021 så kan man få inntil 5 000 kroner i støtte fra Enova ved kjøp av en avtrekksvarmepumpe.

De mest effektive pumpene har turtallsregulert kompressor og en årsvarmefaktor på opptil 3. Det vil si at avtrekkspumpen gir tre ganger så mye energi som den forbruker. Med en avtrekksvarmepumpe kan du regne med å spare rundt 50% av varmebehovet i boligen.

Med et energiforbruk på 15 000 kWh per år (som dekkes av en avtrekksvarmepumpe) og en gjennomsnittlig strømpris (inklusivt nettleie og avgifter) på 100 øre per kWh, så utgjør dette en besparelse på ca. 7 500 kroner per år. Det betyr at man nedbetaler en investering i en luft-til-vann varmepumpen på 80 000 i løpet av 11 år.

En avtrekksvarmepumpe har en forventet levetid på 15 år, men kan holde lenger om den blir godt vedlikeholdt. Det betyr at man får en årlig besparelse på ca. 7 500 kroner i minimum 4 år (de gjenværende årene av varmepumpens levetid).

Andre varmekilder pris

Det finnes et stort antall andre varmekilder som man kan benytte i vannbåren varmesystemer. Kostnadene for innkjøp og installasjon av andre varmekilder utgjør normalt:

• Biokjel; fra 50 000 kroner til 150 000 kroner.
• Bio-ovn med vannkappe; fra 50 000 kroner til 120 000 kroner.
• Solfanger; fra 50 000 kroner og oppover.
• El-kjel; fra 20 000 kroner til 50 000 kroner.
• Dobbelmantlet-bereder; fra 40 000 kroner til 80 000 kroner.

 

Hvordan finner man dyktige fagfolk til jobben?

Mange velger å installere vannbåren gulvvarme i forbindelse med en oppussing eller en totalrenovering av boligen. Dersom dette er tilfelle, så bør man finne en dyktig entreprenør som planlegger hele prosjektet, inkludert installasjon av vannbåren varme. Prosjektlederen vil leder prosjektet fra A til Å og vil være kontraktsansvarlig for totalrenoveringen. Prosjektlederen vil guide dere igjennom planleggingen, finne og koordinere alle de ulike håndverkerne/fagområdene og sikre at totalrenoveringen blir gjennomført i henhold til plan.

Identifiser 2 til 3 seriøse entreprenører med erfaring og kompetanse innen totalrenovering og vannbåren varme, og be om en samtale eller en befaring. Befaring er et av de viktigste stegene på veien til et vellykket prosjekt. Etter befaringene bør dere be om en prosjektplan med faglige anbefalinger og løsningsforslag, en tidsplan, et pristilbud og et kontraktsforslag.

Vannbårne varmesystemer er strengt lovregulert, og man må bruke godkjent montører og leverandører for å installere anleggene. Ettersom vannbåren varme skal legges ned i gulvet eller kobles sammen med radiatorer eller viftekonvektorer, er det viktig å velge rørleggere som har betydelig kompetanse og erfaring med vannbåren varme.  Man må dessuten ha en egen godkjenning (F-gass sertifikat) for å ha lov til å installere de fleste varmepumper. Varmepumpen skal også være koblet til en jordet kurs med jordfeilbryter, og Enova anbefaler at varmepumpen får en egen kurs. Dette arbeidet må overlates til en godkjent el-installatør, slik at man er sikker på at alt blir gjort på riktig måte og i henhold til gjeldende forskrifter.

Kriterier for valg av entreprenør

Det endelige valget av entreprenør bør tas basert på følgende kriterier:

• • Kvalifikasjoner (erfaring med vannbåren varme, utdannelse, godkjenninger av Statens byggtekniske etat – Sentral godkjenning, Våtromsgodkjenning, etc.). ‍
  • Pris og kontrakt (husk å sjekke at tilbudene er sammenlignbare).
  • Personlig kjemi med prosjektlederen.
  • Anmeldelser og referanseprosjekter.
  • ‍Finansiell soliditet for selskapet.
  • Kapasitet til å gjennomføre prosjektet‍.

Abby kan hjelpe dere med vannbåren varme

Dersom dere ønsker å installere eller oppgradere et vannbåren varmesystem, så er Abby et veldig godt alternativ. Abby er Norges mest profesjonelle totalentreprenør. Vi har omfattende erfaring med å pusse opp og totalrenovere hus.

Abby tilbyr den desidert enkleste og beste måten å installere vannbåren gulvvarme og totalrenovere boligen. Dere får én prosjektleder å forholde dere til, og vi gjennomfører prosjektet fra A til Å. Abby bruker kun høyt kvalifiserte håndverkere, vi har konkurransedyktige priser og prosjektet gjennomføres bestandig til avtalt kvalitet, tid og pris.

Hvis dere ønsker å diskutere vannbåren varme og/eller en totalrenovering med oss, så kan dere avtale en uforpliktende og gratis samtale med en av våre dyktige prosjektledere her: Gratis og uforpliktende samtale.